Stoffskiftebloggen

Stoffskiftebloggen

Ny studie bekrefter sammenhengen mellom binyrer og stoffskiftet

StoffskiftePosted by Thyroidea Norge Tue, September 09, 2014 13:21:47

Har du prøvd alle stoffskiftemedisiner men finner at ingen egentlig helt gjør det for deg? Det kan ha mange årsaker som laktoseintoleranse eller at du trenger T2 , men her skal vi se på sammenhengen mellom kortisolnivået, binyrer og stoffskiftet som en mulig årsak.


Det har nå kommet en ny studie (publisert 7. august 2014) som bekrefter at det er en sammenheng mellom kortisolnivåer og stoffskiftesykdom.


Dette er en svært viktig utvikling ettersom mange leger ikke i det hele tatt har fått med seg at binyrene er nært knyttet opp mot stoffskiftet og skjoldbruskkjertelen. Thyroidea Norge synes det er ganske merkelig ettersom det klart og tydelig står i pakningsvedlegget til Levaxin at den ikke må gis til de som har problemer med binyrene


Selv om denne studien bekrefter at lave kortisolnivåer kan behandles med stoffskiftehormoner (i studien brukte de kun T4, som heter Levaxin i Norge), tar det ikke for seg hvordan svingninger i kortisolnivåene faktisk kan påvirke hvordan kroppen klarer å nyttiggjøre seg stoffskiftehormonene.


Studien viser at 50% av forsøkspersonene som fikk behandling med T4 til nivåene deres var tilfredsstillende, også da fikk en normal kortisolrespons.


Merk at de kun har brukt de med såkalt primær hypothyreose i testgruppen, og altså da utelatt de som har måttet operere ut hele eller deler av kjertelen på grunn av kreft eller knuter, eller de som har fått hypotyreose på grunn av problemer med hypofysen eller svulst i hjernen (sekundær hypotyreose) .


Andre studier viser at høyt kortisol også kan forårsake stoffskifteproblemer. Særlig har dette sammenheng med stress og traumer. Langvarig høye kortisolnivåer kan føre til at skjoldbruskkjertelen blir utbrent, og man får lavt stoffskifte. Høye kortisolnivåer kan føre til at man slutter å drømme, noe som over tid vil føre til mentale lidelser, redusert evne til å lære og redusert evne til å lagre minner.


Thyroidea Norge mener at det er på høy tid at legestanden tar interaksjonen mellom binyrer og skjoldbruskkjertel alvorlig og fokuserer mer av sin forskning på denne problematikken.


Det som ofte kalles mild binyresvikt på norsk kan defineres som en ubalanse i kortisolnivåene som befinner seg et sted mellom Cushings (livstruende høyt kortisolnivå) og Addisons (livstruende lavt kortisolnivå). Når kortisolnivåer ikke er optimale kan det skje at kroppen ikke klarer å nyttiggjøre seg stoffskiftehormoner ordentlig, og en del pasienter kan oppleve høy puls, overstimuliering og utslitthet når de begynner å ta stoffskiftemedisiner, selv om de bruker veldig små doser. Derfor er det svært viktig at man i samarbeid med sin lege følger med på kortisolnivåene gjennom dagen og eventuelt justerer disse medisinsk, slik at pasienten bedre kan gjøre bruk av stoffskiftehormonene.




Forskere finner ut hvordan man kan skru av autoimmune sykdommer

StoffskiftePosted by Thyroidea Norge Thu, September 04, 2014 22:31:40

Stort gjennombrudd i forståelsen av autoimmune sykdommer!


Forskere ved Bristol University har funnet ut at der man tidligere har trodd at kroppens immunsystem ved en feil ødelegger sitt eget vev, viser det seg at celler går fra å være aggressive til å faktisk beskytte mot sykdom.


Studien, finansiert av Wellcome Trust, ble utgitt 3. september 2014 i Nature Communications.

Man kan håpe at denne siste innsikt vil føre til utstrakt bruk av antigen-spesifikk immunterapi som behandling for mange autoimmune sykdommer som multippel sklerose (MS), type 1 diabetes, Graves 'sykdom og systemisk lupus erythematosus (SLE) - og - tør vi håpe - andre autoimmune stoffskiftesykdommer?


Forskere var i stand til selektivt å måle cellene som forårsaker autoimmun sykdom ved å dempe deres aggresjon mot kroppens eget vev og samtidig endre deres funksjon slik at de blir i stand til å beskytte mot sykdom.


Denne type konvertering er tidligere brukt mot allergier, kjent som “allergisk de-sensitivering", men å knytte denne behandlingsmetoden opp mot autoimmune sykdommer har bare nylig blitt forsøkt med hell. Bristol-gruppen har nå avdekket hvordan blokker av proteiner som normalt er målet for det autoimmune angrepet fører til korrigering av autoimmun reaksjon.


Det viktigste er deres arbeid for å utvikle en effektiv behandling. Den oppnås ved gradvis å øke dosen av antigene fragmenter gjennom injeksjon.


For å finne ut hvordan denne typen immunterapi fungerer, dykket forskerne inn i immunceller for å se hvilke gener og proteiner som var slått på eller av i behandlingen. De fant endringer i genuttrykk som forklarer hvordan effektiv behandling fører til konvertering av aggressorer i beskyttende celler. Resultatet av denne forskningen har gjort dem i stand til å gjenopprette avvik der en persons immunsystem ignorerer sitt eget vev samtidig som de er fullt bevæpnet for å beskytte mot smitte.


Ved spesifikt å rette behandlingen inn mot feil i cellene unngår denne immunterapeutiske tilnærmingen behovet for immunsuppressive medikamenter, som er forbundet med alvorlige bivirkninger som infeksjoner, utvikling av svulster og avbrytning av naturlige regulatoriske mekanismer.


Professor David Wraith, som ledet forskningen, sa at : "Innsikt i det molekylære grunnlaget for antigen-spesifikk immunterapi åpner for spennende nye muligheter (...) samtidig som det gir verdifulle markører ved å måle effektiv behandling. Disse funnene har viktige implikasjoner for de mange pasienter som lider av autoimmune tilstander som for tiden er vanskelig å behandle."


Denne behandlingstilnærmingen, som kan forbedre livene til millioner av mennesker over hele verden, er for tiden under klinisk utvikling gjennom bioteknologiselskapet Apitop i samarbeid med University of Bristol.


Hurra!

September er Verdens Fokusmåned på kreft i skjoldbruskkjertelen

StoffskiftePosted by Thyroidea Norge Tue, September 02, 2014 20:09:57

I september kommer vi til å skrive en del blogginnlegg om ulike typer kreft i skjoldbruskkjertelen og spesifikke problemer for de som helt mangler kjertel.

Kreft i skjoldbruskkjertelen har ofte ingen symptomer, og er en av de raskest voksende kreftformene i den vestlige verden. Dette er ikke en uvanlig kreftform, og man kan også ha genetiske anlegg for visse krefttyper

Leger vil ofte fortelle deg at man er "heldig" om man får kreft i skjoldkjertelen fordi det er så enkelt å kurere. Det er jo bare å operere ut kjertelen!

Vi vet at for mange er det alt annet enn enkelt å leve uten en skjoldbruskkjertel, og vi føler med dere


Smerter i muskler og ledd og stoffskiftesykdommer

StoffskiftePosted by Thyroidea Norge Wed, August 13, 2014 12:05:49

Hypotyreose og hypertyreose kan forårsake mange forskjellige symptomer i muskler og ledd. Både hypotyreose og hypertyreose er kjent for å forårsake myopati - det medisinske faguttrykket for sykdommer som påvirker muskler knyttet til skjelettet.

Symptomer for de med lavt stoffskifte kan være

- Generell muskelsvakhet og muskelsmerter samt kramper og stivhet

- Generelle leddsmerter, eller artopati

- Senebetennelse i armer og ben

- Senebetennelse i hånd og håndledd (Karpaltunnelsyndrom)

- Tarsal Tunnel Syndrom (en avklemning av nerven bak indvendige ankelkno), noe som fører til smerter, prikking, brennende følelse og andre typer ubehag i vristen på foten eller under foten, noen ganger helt ut til tærne

Symptomer for de med høyt stoffskifte kan være

- Problemer med å gå opp trapper

- Problemer med å holde eller gripe rundt gjenstander med hendene

- Problemer med å strekke armene opp over hodet

De verste av symptomene vil som oftest gå over dersom man får behandling for stoffskiftesykdommen.

Likevel bør det igjen nevnes at jo lenger man går uten behandling for en stoffskiftesykdom, eller får utilstrekkelig behandling, jo vanskeligere vil det etterhvert bli å hjelpe kroppen til å bygge seg opp igjen. Dermed vil det dessverre være en del som aldri helt blir kvitt sine muskel- og leddplager selv om de får behandling for stoffskiftesykdommen. De fleste vil likevel bli betydelig bedre.

For de med lavt stoffskifte vil det ofte hjelpe å få tilleggsbehandling med T3 (Liothyronin) eller å gå over på NDT (Thyroid). Smerter i muskler kan forårsakes av at muskelcellene ikke får nok energi dersom man ikke har nok T3 i kroppen. I tillegg lider svært mange stoffskiftepasienter - både de med høyt og lavt stoffskifte - ofte av udiagnostisert B-vitamin og/eller jernmangel. Disse elementene gjør at kroppen er i stand til å transportere oksygen til alle kroppens celler. Det kan derfor være lurt å ta en prøve hos legen for å se om du har nok av disse stoffene.



Levaxin. Kan det være laktosen som gjør at den ikke fungerer for deg?

StoffskiftePosted by Thyroidea Norge Fri, August 08, 2014 21:46:11

Mange stoffskiftepasienter fungerer ikke så godt på Levaxin. Det kan ha mange årsaker, men her skal vi særlig se på Levaxin og fyllstoffet som en mulig årsak til at Levaxin ikke er fullgod behandling for alle.


Søker man på internett vil man se at det skrives mye om laktoseintoleranse i forbindelse med stoffskiftesykdommer. Dersom man har laktoseintolereranse kan det ha flere årsaker; enten at man ikke produserer nok laktase som bryter ned melkesukkeret, eller at man har en betennelsestilstand eller skade i tarmen som gjør at laktaseproduksjonen påvirkes. Men i tillegg kan man ha såkalt proteinintoleranse, altså at det ikke er laktosen (melkesukkeret) man ikke tåler, men en type proteiner som finnes i melk, og som man ikke har forutsetninger for å fordøye. Dersom man likevel får i seg mye av disse proteinene kan det føre til en slags forgiftning av kroppen, hvor man blir stadig dårligere.


En studie fra 2014 viste at hos de med Hashimotos, den vanligste formen for lavt stoffskifte, hadde 75,9% av pasientgruppen laktoseintoleranse.


I nær sagt alle medisiner finnes det både fyllstoff og virkestoff. Virkestoffet er selve medisinen, men fyllstoffet har to funksjoner: Å få tabletten til å smake godt, og å lage en tablett som er så stor at den er lett å håndtere.


Det mest brukte fyllstoffet er laktose. Også i Levaxin brukes laktose som fyllstoff. Dermed blir det et problem for en del dersom de er laktoseintolerante men samtidig får i seg laktose hver gang de inntar den medisinen som skal holde dem i live.


Mange forteller oss at de blir dårligere jo lenger de går på Levaxin. Kanskje kan det ha en sammenheng med at jo mer av et allergen man utsetter seg for, jo dårligere vil man også bli. Om man stadig utsetter seg for noe man ikke tåler kan tarmen få skader, noe som gjør at opptaket av næringsstoffer og medisiner vil bli dårligere. I verste fall kan det oppstå en betennelsestilstand i kroppen som kan påvirke hvordan kroppen klarer å nyttiggjøre seg forskjellige næringsstoffer.


Man kan snakke med sin lege og bli testet for laktoseintoleranse, men for mange vil ikke en slik overfølsomhet slå ut på ordinære tester, og mange må gå veien med å prøve ut en eliminasjonsdiett


Heldigvis finnes det Levaxin uten laktose. Dette må legen søke om via registreringsfritaksskjema.


Fungerer ikke Levaxin for deg slik du forventet? Snakk med legen din om dette og be om å bli testet.


NB! Også i Liothyronin brukes man laktose som fyllstoff.

Plantevernmidler gir sterkt øket risiko for stoffskiftesykdommer hos kvinner

StoffskiftePosted by Thyroidea Norge Fri, August 08, 2014 21:19:23

For tredje gang i år vil myndighetene øke grensen for hva som er tillatt av sprøytemidler i maten.

For de fleste, vil vi tro, er dette bekymringsverdig. Særlig for kvinner og deres barn vil dette potensielt kunne få katastrofale konsekvenser.

I en studie publisert i 2009 sjekket de 16 500 (!) kvinner som var gift med menn som jobbet med å sprøyte insektmidler. Kvinnene ble fulgt fra 1993 til 1997. Forskerne fant ut at selv om kvinnene ikke selv var i direkte kontakt med disse insektmidlene gjorde bare det at de hadde daglig kontakt med menn som jobbet med dette at sjansene for å utvikle stoffskiftesykdommer økte voldsomt. Hos disse kvinnene økte sjansen for å utvikle stoffskiftesykdom - både hypothyreose og hyperthyreose - med opp mot 40% - avhengig av hva slags type insektmidler det er snakk om.

Studien støttes av andre, lignende studier gjort i andre land, blant annet i Danmark.

Ikke bare skaper altså selv indirekte kontakt med insektmidler alvorlige sykdomsplager særlig for kvinner, men i en studie publisert i 2007 påpeker forskere at substanser som interagerer med skjoldbruskkjertelfunksjonen produserer morfologiske forandringer i hjernen som fører til autisme. Forskere har identifisert spesifikke forandringer i hjerneceller som er karakteristiske for autisme, og disse prosessene reguleres av hormoner som produseres av morens skjoldbruskkjertel mens hun bærer fosteret. Visse gifter i vårt miljø kan ha en negativ påvirkning på stoffskiftehormonene og skjoldbruskkjertelen, inkludert 60% av alle planteverngifter.

Det interessante her er at de menn som faktisk er i direkte kontakt med disse giftene hver dag ikke synes å ha noen signifikant større sjanse for å utvikle stoffskiftesykdommer. Nok en indikasjon på at kvinner er langt mer sårbare for problemer med hormoner og kjertler.

Vi har sett på mange fora på internett etc at mange av de kvinner som har stoffskiftesykdommer også har barn med Aspergers og andre former for autisme, så dette stemmer altså overens med den erfaringen vi har gjort.

Til tross for at stadig flere studier indikerer at det er en direkte sammenheng mellom insektmidler->stoffskiftesykdommer->økning i barn født med autisme, så mener altså norske helsemydigheter at det er uproblematisk å stadig øke mengden av slike giftstoffer i maten. Tre ganger på et halvt år, faktisk.

Dersom dere ikke synes det er i orden kan dere gå inn på Mattilsynets nettside og si hva dere mener. Thyroidea Norge har allerede sendt inn en høringsuttalelse.






Feil i norsk offentlig helseinformasjon

StoffskiftePosted by Thyroidea Norge Mon, August 04, 2014 15:57:09
Sukk

Det hender ikke sjelden at norsk offentlig helseinformasjon er feil eller utilstrekkelig. I Store Medisinske Leksikon skrives det at " T4 stimulerer stoffskiftet i alle kroppens celler". Ehm, nei. Det er først når T4 konverteres til T3 at dette skjer, det er T3 og ikke T4 som påvirker alle celler i kroppen. T3 er selve energien enhver celle trenger for å utføre jobben sin. T4 er et såkalt prohormon, eller lagringshormon og regnes ikke som det aktive hormonet kroppen nyttiggjør seg

Som vi skrev i en tidligere bloggpost så er det også litt merkelig offentlig informasjon om jod og (gravide) stoffskiftepasienter. Denne informasjonen er mildest talt lite informativ...

Det finnes også mange typer stoffskiftesykdommer, men når vi har lett etter beskrivelsr av dem på norsk så dukker ingenting opp

Vi mener at norske myndigheter bør ta affære her. En million av nålevende nordmenn kommer til å få problemer med stoffskiftet. Offentlig informasjon bør snarest bli betydelig mer etterrettelig og fyrdligere.

Ting blir bedre!

StoffskiftePosted by Thyroidea Norge Tue, July 29, 2014 00:28:10
Stadig flere får utskrevet Thyroid (NDT) fra sin fastlege (Nature-Throid, Erfa eller Armour Thyroid) fordi de mener de ikke får god nok virkning av Levaxin eller kombinasjon av Levaxin og Liothyronin (T4 og T3). Der det for bare 20 år siden var nesten umulig å få tak i andre medikamenter for å behandle stoffskiftesykdommer er det heldigvis nå flere leger som ser behovet for at pasientene skal ha tilgang på og mulighet til å forsøke noe annet hvis den vanlige, syntetiske medisinen ikke fungerer. Før 1970 var faktisk NDT det som var vanlig.

De færreste opplever at legen deres tar initiativ til å be dem forsøke thyroid dersom Levaxin ikke fungerer. Men ettersom Liothyronin er en av de medisiner som de siste årene har økt mest i omsetning på norske apoteker håper vi at en del leger ser at det kan nytte å forsøke en slik kombinasjonsbehandling. Som regel må stoffskiftepasienter selv be om å få lov til å forsøke andre medisiner.


Thyroid skrives ut gjennom registreringsfritaksskjema. Det betyr at legemiddelet ikke har markedsføringstillatelse i Norge og dermed ikke står i Felleskatalogen. Dette betyr igjen at pasientene selv må betale alle utgifter til thyroid, et beløp som kan være opptil 5000,- per år.


For noen år siden kom en endring i regelverket der pasienter kunne søke HELFO om å få thyroid på blå resept, men kun dersom en spesialist søkte for dem. Dette vil for de med stoffskiftesykdom si en endokrinolog eller en indremedisiner dersom man ikke har tilgang på en endokrinolog.


Vi får stadig flere rapporter, dog, om at pasienter har fått sin fastlege til å søke for dem. Noen har fått avslag, men dersom fastlegen klager får legen det som regel igjennom.


I tillegg viser det seg at Helsedirektoratet nå igjen jobber med en regelendring slik at det blir lettere for fastleger å søke om slike dispensasjoner - noe som betyr at stoffskiftepasienter ikke lenger trenger å stå i kø i månedsvis for å komme til spesialist uten at de har noen garanti for at spesialisten engang vil søke for dem. Forslaget er nå ute til høring, men vi håper og tror at det går igjennom.


Vi har fått rapporter om ulik behandling fra HELFO i forskjellige deler av landet, altså at noen får igjennom å få Thyroid på blå resept og andre ikke, uansett om det er spesialist eller fastlege som søker for dem. Vi håper at vi med en slik regelendring vil se slutten på slik ulik praksis og at alle stoffskiftepasienter kan få bruke den medisinen de føler seg best på.


Ting blir bedre!



« PreviousNext »